Henning Bergsvag, Norway
Over sengen.
Et maleri av Jesus korsfestet mot en mørk
himmelflate, naglene er synlige, men korset er
ikke der.
Han er naglet fast i nattehimmelen.
En slik valuta refererer ikke til en
gullbeholdning i statens bankhvelv.
Et lands pengesedler refererer heller ikke lenger
til en stats gullbeholdning,
Ordet er løsrevet, ekspanderende,
en skyggekraft, dødelig,
overalt.
Above my bed.
A painting of Christ crucified against a dark
sky, the nails are visible, but the cross is
not there.
He is nailed to the night sky.
Such a currency does not refer
to the gold reserves in the nation's vaults.
Nor do bank notes any longer refer
to the gold in the vaults of a state.
The Word is cut loose, expanding,
a shadowy power, lethal,
everywhere.
Vitnesbyrd
Jeg skriver poesi fordi jeg ikke forstår poesi.
Jeg skriver poesi fordi jeg ikke stoler et sekund på språket.
Jeg skriver poesi fordi det er så jævlig lett.
Jeg skriver poesi fordi baller har ingenting på et bord å gjøre.
Jeg skriver poesi fordi Claude Royet-Journoud ventet nøyaktig 25 sekunder mellom hver setning den 25. mai 2000, i stadsbiblioteket i Stockholm.
Jeg skriver poesi fordi ordene inneholder skulte passasjer til verdener der ekstase er næring for nyfødte, åttebeinte føll.
Jeg skriver poesi fordi ordene ikke egentlig fins.
Jeg skriver poesi fordi det er umulig.
Jeg skriver poesi fordi en jente jeg var forelsket i på ungdomsskolen fikk meg til å høre på The Cure, selv om jeg hatet det og egentlig hørte på Roger Whitaker i skjul.
Jeg skriver poesi fordi det er det stikk motsatte av debatt; poesi handler om å ikke vite en dritt.
Jeg skriver poesi fordi diktene mine ikke blir lest av Knut Hoem i NRK.
Jeg skriver poesi fordi det gir en rus som river hodet mitt i stykker.
Jeg skriver poesi fordi jeg allerede vet oppskriften på et sinnssykt godt dikt.
Jeg skriver poesi fordi døden har grodd øyne i meg.
Jeg skriver poesi fordi bare i diktene kan jeg være like kjedelig som jeg egentlig er.
Jeg skriver poesi fordi det gir meg rett til å gå med hatt uten å føle meg dum.
Jeg skriver poesi fordi fuglene kan ikke skrive diktene sine sjøl.
Jeg skriver poesi fordi Richard Brautigan fikk damer fire ganger så vakre som han sjøl, og han skrev dikt.
Jeg skriver poesi fordi jeg har liljer som sprekker ut av fingrene mine.
Jeg skriver poesi fordi William S. Burroughs med ord personlig viste meg veien gjennom dødsriket.
Jeg skriver poesi fordi det til slutt vil føre til vin og øl.
Jeg skriver poesi fordi leseren kan lukke øynene og se det samme mørket som meg.
Jeg skriver poesi fordi hvorfor i helvete skal jeg gidde å skrive romaner.
Jeg skriver poesi for å vekke en sovende kropp, ingensteds.
Jeg skriver poesi fordi den gjør meg forelsket.
Jeg skriver poesi fordi et godt dikt glemmer man fort.
Jeg skriver poesi fordi jeg ønsker å lokalisere språket der det er som mest porøst, og så ytterligere øke forvitringen av mening.
Jeg skriver poesi fordi jeg så døden en gang i mørket som liten jente, men den sa ingenting til meg.
Jeg skriver poesi fordi det holder ansiktet mitt i ro.
Jeg skriver poesi fordi jeg kjenner alle mine lesere personlig.
Jeg skriver poesi fordi om natten kan jeg se med stemmen.
Jeg skriver poesi fordi jeg destillerer treffpunkter mellom sjel og språk.
Jeg skriver poesi fordi jeg engang våknet av en stor fugl som bakset på altanen. Så ble alt svart.
Jeg skriver poesi fordi jeg hater å skrive. Det byr meg intenst imot.
Jeg skriver poesi fordi jeg lengter mot den mest kompliserte form for kjærlighet.
Jeg skriver poesi fordi jeg tre år gammel så ut av stuevinduet og oppdaget at verden var forsvunnet.
Jeg skriver poesi fordi jeg ønsker å skrive verden tilbake.
Jeg skriver poesi fordi min far døde da jeg var 17 år og jeg gråt ikke.
Jeg skriver poesi fordi språket mitt er ikke mitt.
Jeg skriver poesi fordi jeg ikke kan utstå mine egne tanker.
Jeg skriver poesi fordi en nyvasket hvit skjorte henger på dørhåndtaket.
Testimony
I write poetry because I don't understand poetry.
I write poetry because I don't trust language for a minute.
I write poetry because it's so fucking easy.
I write poetry because Claude Royet-Journoud waited precisely 25 seconds between sentences May 25, 2000, in Stadsbiblioteket, Stockholm.
I write poetry because the words contain secret passages to worlds where ecstasy nourishes newborn, eight-legged foals.
I write poetry because words do not really exist.
I write poetry because it is impossible.
I write poetry because a girl I was in love with at school made me listen to The Cure, even though I hated them and secretly listened to Roger Whitaker.
I write poetry because it is the complete opposite of dispute; poetry is all about not understanding shit.
I write poetry because my poems never get read by the critic Knut Hoem on the radio.
I write poetry because it intoxicates me and shatters my brain to bits.
I write poetry because I already know the recipe for an absolute incredible poem.
I write poetry because death has grown eyes in me.
I write poetry because only in poems can I be as boring as I really am.
I write poetry because it gives me the right to wear a hat without feeling silly.
I write poetry because birds can't write their poems themselves.
I write poetry because Richard Brautigan had women four times as gorgeous as himself, and he wrote poems.
I write poetry because there are lilies erupting from my fingers.
I write poetry because William S. Burroughs led me with words through the kingdom of death.
I write poetry because it ultimately leads to wine and beer.
I write poetry because my readers can shut their eyes and see the same darkness as me.
I write poetry because why the fuck should I bother to write novels.
I write poetry to waken a sleeping body, nowhere.
I write poetry because it makes me fall in love.
I write poetry because a good poem is easy to forget.
I write poetry because I wish to locate language where it is most permeable, and thus hasten the erosion of meaning.
I write poetry because I once saw death in the dark as a little girl, but it didn't say anything to me.
I write poetry because it keeps my face still.
I write poetry because I know each and every one of my readers.
I write poetry because at night I can see with my voice.
I write poetry because I distil the meeting points between soul and language.
I write poetry because I once was woken by a large bird flapping on the balcony. Then everything blackened.
I write poetry because I hate writing. I find it quite abhorrent.
I write poetry because I yearn for the most complicated kind of love.
I write poetry because when I was three I looked out of the window and discovered that the world had gone away.
I write poetry because I wish to write the world back.
I write poetry because my father died when I was 17 and I never cried.
I write poetry because my language is not mine.
I write poetry because I cannot stand my own thoughts.
I write poetry because there is a newly washed white shirt hanging on the doorhandle.
The Poet
Henning H. Bergsvåg is a Norwegian poet. His first collection
of poems, Newfoundland,
was published in 2000, which since has been followed by several
publications, like the critically acclaimed You are not here from 2016. His
seventh collection of poems is released in 2020, titled Dette er ikke et stille
sted (In English:This is not a quiet place). Bergsvåg studied at the Writing
Academy in Hordaland, Norway, and at Gothenburg University. In 2000 and
2002 he organized and curated Bergen Poesifest together with colleague
Tomas Espedal – a festival focusing on contemporary directions in poetry
in the nordic countries, France and USA. In 2012 he established Poesidigg -
an event series with readings, meetings and debates with renowned
international and national poets, which also includes new voices from
Bergen's underground scene. The concept has inspired offshoots in
Trondheim, and has been a club concept that has successfully been curated
at the Norwegian Literature Festival at Lillehammer, Bjørnson Festival,
Nattjazz, Audiatur poesifestival and more.
Bergsvåg is translated into English, Dutch, Slovenian, Spanish, Swedish, and
recently to French in Revue Nioques. From 2007-2015 he was a board
member of the board of The Norwegian Writers' Association.
Bibliography:
Newfoundland, 2000, Gyldendal.
Night work, 2003, Gyldendal.
Nemesis, 2007, Gyldendal.
Over the River Tweed, 2010, Gyldendal.
The English Garden, 2013, Gyldendal.
You are not here, 2016, Gyldendal.
Dette er ikke et stille sted, 2020, Gyldendal.
ΣΧΟΛΙΑ
